I et Allers fra 1977 – nummer 36, fant jeg en annonse for en av de mest populære tegneseriene fra 70-tallet her i Norge. Sølvpilen var et blad om indianerhøvdingen, den unge, kjekke Sølvpilen som var sjef for Kiowa-stammen. Han hadde sin beste venn i blekansiktet Falk, og det var vel ett og annet mellom han og Månestråle, heller var det Falk? I alle fall dro de tre sammen på mange spennende eventyr, og som maskot hadde de pumaungen Tinka, som aldri ble voksen.

Jeg leste ikke så mye Sølvpilen som jeg leste Donald, Fantomet, Vill Vest med Alan Kjempe og Tempo. Jeg var vel også større fan av de store heftene med Asterix og Lucky Luke. men av og til leste jeg Sølvpilen, mest hos klassekamerater og venner. Kan aldri huske at jeg kjøpte Sølvpilen selv. Men min kone, var stor tilhenger og kjøpte mange Sølvpilen på 70-tallet. Hun fant en bunke på loftet når hun ryddet opp i sitt barndomshjem, som nå er sirlig arkivert av meg. Den dag i dag er hun fortsatt glad i indianere, og vi har nå en hund som heter Tinka. (som egentlig het Birka, og det var vel strengt tatt jeg som foreslo Tinka)

Det største minne jeg har til Sølvpilen kom når jeg var passert 20, jobbet i nærradio, og en fyr som vi kalte Loffer’n, drakk seg full på 17 mai, låste seg inn i radiostudio, slo av opptak-sendingen og leste høyt fra Durango Times, som alltid var et midtside-bilag til Sølvpilen. Redaktøren måtte løpe opp til studio og ta sikringen for å få slutt på sendingen. vel, han om det. Loffer’n kunne godt ha fått lov til å deklamert Durango Times, hadde jeg bestemt.

Her kan du se mange forsider av Sølvpilen fra 70-tallet

Sølvpilen ble ikke, slik jeg og mange trodde, tegnet i USA. Sølvpilen var av alle ting belgisk, slik mange tegneserier var på 70-tallet. Så Sølvpilen er komplett ukjent i sitt hjemland USA. Det er litt snodig. Han var først og fremst stor stjerne i Skandinavia og Tyskland, og originaltittelen var «Zilverpijl». Wikipedia summerer opp flere fakta her:

Wikipedia-facts om Sølvpilen

Månestråle var det mange gutter som var forelsket i, men Kjell Madsen tar steget videre i voksen alder og har laget en kjærlighets-erklæring til henne, i en ikke alt for bra låt: