Jeg Fant, Jeg Fant (# 008) – Norge, kaffe og jåleri

Jeg fant Berit Aunli

Denne annonsen er 30 år i oktober. Sakset fra Hjemmet Nr. 44 i 1984. Sånn har det altså gått. Den gangen, i 1984, var vi et land som fortoner seg svært så monogamt sånn i bakoverblikk. Når vi ser tilbake i tiden, gjennom TV, radio og ikke minst slike reklamer som dette fra den tidens store ukeblad, er det vanskelig å forstå at det bare er en drøy generasjon siden, at vi alle mann (og kvinner) drakk kaffe. Helt vanlig kaffe, muligens med litt sukker og en skvett H-melk, men der stoppet det. Vi hadde omtrent en fire-fem sorter å velge mellom, og de var stort sett like. Norge, som kaffenasjon, var samstemt og sikker i sin sak. Kaffe var stort sett altså bare kaffe. Så at Berit Aunli slet med å finne sin favoritt-type den gang er ganske drøyt. Jeg lurer på om hun ikke sliter relativt mer i dag.

Bare se på navnet på de som står bak brosjyren ski-dronningen Berit Aunli reklamerer for. DEN NORSKE KOMITE FOR KAFFEOPPLYSNING! Se det er navnet sitt. Ok, så lyder det tungrodd, byråkratisk og lite stilig, men det er langt fra jålete. Tredve år senere ville en lignende reklame for kaffe, sånn folkeopplysningsaktig, om noen ville tenkt tanken å reklamere for slikt i dag, i alle fall fortonet seg ganske annerledes. Og opplysningen ville vel også bestått i å forklare den enorme forskjellen det er på kaffebønner i forhold til geografi og innhøsting. Så ville det kommet en lang oppsummering om alle type kaffeprodukter som finnes på en ordentlig kaffebar. Man ville intervjuet en barista som kunne fortelle om at kaffe er selve livet, og så ville det vært flere stilige bilder av unge moderne mennesker som nyter sin Espresso Ristretto, Caffé Latte, en Café Au Lait eller en Cappuccino Scuro. (Hva sier du? Er Caffé Latte og Café Au Lait det samme? Pøh!)

kaffe 1

I 1984 hadde man altså Den Norske Komite for Kaffeopplysning, og det fikk holde. Lurer på hva de drev med der, bortsett fra å lage reklame med trønderske skistjerner som lette etter sin favoritt-type? Jeg sjekket litt og fant ut at komiteen fortsatt eksisterer. Under et nytt navn, ja vel, men jaggu er de der den dag i dag. Og de har kortet ned navnet, men ikke til noe nytt og hipt, slik jeg forventet. I 2014 heter de Norsk Kaffeinformasjon, men er stort sett kjent som NKI i følge dem selv. De har til og med en egen internettside. Kaffe.no

Så da er vi kanskje ikke blitt så jålete på de siste tredve årene allikevel? Den tunge sosialrealismen fra 70 og 80-tallet, henger den der fortsatt og spøker i bakgrunnen? Kanskje litt. Marit Bjørgen, vår tids Aunli, reklamerer jo for noe så norsk som H-melk, og går i bresjen for melkebarter. Og selv om reklamen fremstår moderne, er jeg nå litt i tvil.

marit bjørgen reklame

Jeg for min del drikker ikke kaffe i det hele tatt, og er jo egentlig derfor inhabil. Jeg kan jo ikke klage på noe jeg ikke vet noe som helst om. Det ville jo vært like dumt som om en politiker, la oss si en på høyre flanke, litt ute på flanken kanskje, ville klaget over Somalierne i Norge uten å ha studert kulturen deres først. Ja, det skulle tatt seg ut.

Lurer egentlig litt på hva som skjedde med Berit Aunli forresten? Begynte hun å jobbe for Den Norske Komite for Kaffeopplysning på heltid? Kanskje hun endte opp med å spå i kaffegruten? Men egentlig lurer jeg ikke så mye på det, når jeg tenker meg om.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s