Ok, jeg er ikke en ung, kul fyr på noen måte lenger. Vent litt, jeg har muligens aldri vært spesielt kul, men jeg har erindringer om at jeg var ung en gang. Nå føles det altså veldig lenge siden, spesielt etter morgenkvisten i dag, da det ble det tydelig og klart at jeg ikke har filla peiling på ungdomskultur lenger.

Veiene fylles nå opp av røde monsterbiler/busser som er stappfulle av festglade russ som skal gjøre unna siste rest av skoletida i bakrus og shikkelakke, shikkelakke, bom bom bom. Sånn sett er alt som før, eller er det det? De siste femten årene har bilene blitt vanvittig mye større, og luksusen vil liksom ingen ende ta. Der bilene på innsiden før var et sammensurium av tilfeldige møbler, trafikkfarlig installasjoner, madrasser og løse, tunge boomblasters som måtte kastes etter endt feiring, så har nå russ med respekt for seg selv høyere standard inne i vogna enn på et fem stjernes hotellrom. Desginermøbler, egen DJ, egen bartender, egen psykolog og regnskapsfører. Og nå, de siste par-tre årene har også russebiler fått egne signaturlåter. Og da snakker vi ikke om noe man har mekket sammen hjemme på PC’en. Nei, det finnes egne firma for sånt, skal vite. Og russ som virkelig satser bruker gjerne opp mot 80. 000 kroner på en egne signaturlåt for bussen. Som en jente uttalte til sitt forsvar av å bruke så mye penger: – Vi er jo ti stykker på bussen så selv om vi bruker 100.000,- på et par låter, blir det jo bare noen få lapper på hver.

Jeg vet ikke helt om jeg skal le og le og gråte, eller om jeg skal være litt misunnelig på budsjettene russen har for russetiden sin nå. Når man var russ på 80-tallet, var budsjett det samme som å håpe på at man hadde nok penger til øl og bensin. All musikk ble tatt opp på kassett, inventaret til bussen ble stort sett kjøpt på loppemarked, og de fleste malte bussen med billig rød overskuddsmaling. Og selve bussen måtte som oftest skrotes etter bruk. Det siste var jo forøvrig ikke særlig økonomisk (eller miljøvennlig).

Men altså, i 2014, egne sanger, profesjonelt satt sammen i studio av produsenter. Og poenget? Ha den sangen som blir en lokal hit i andre busser, bli bussen som blir sett på instagram og blir best likt på facebook.

Altså, jeg sier ikke at det var mye bedre før, bare veldig annerledes. Fylla er nå en gang alltid fylla, og russetida handler fortsatt mye om å være møkkings, det har jeg selv sett opp til flere ganger de siste årene. Men russen våkner nå sannsynligvis opp i en myk seng, med en varm kopp cafe latte, laget av bussens egen barista. Og da blir man kanskje ikke så fyllesyk som det vi ble, når vi våknet opp under bilen, i en søledam, og det eneste som var å drikke på var en kvart pils med sneiper i.

Ha en fin feiring, Russ 2014, og husk, en russefeiring uten egen signaturlåt er som pizza uten ost. Og lurer du på hvor «stilig» en signaturlåt for en russebil/buss kan bli, så sjekk musikkvideoen nedenfor. Den er fra 2010, men jeg tar en sjanse på at den er relativt representativ. (og at den er fra Tønsberg er HELT tilfeldig)

Legger ved et interessant intervju om russesanger på NRK.

Russebussanger