På femti-tallet var skøytesporten den største vinteridretten i Norge. Ja, den var kanskje den største uansett årstid, til og med litt større enn fotballen. I fotball var vi en lilleputt-nasjon, men på Skøyter knivet vi om gull. Og i 1959 var det Oslo og legendariske Bislett Stadion som skulle arrangere verdensmesterskap. Interesser var voldsom, og de 30 000 billettene ble revet vekk på under en time fra de 15 forhandlerne rundt om i Oslo. Det var store forventninger til at Knut «Kuppern» Johannesen skulle slåss om den gjeveste medaljen, han var jo fersk Europamester. To uker før VM tok ham hjem sammenlagt-gullet på Nya Ullevi i Göteborg, men de to finnene Järvinen og Salonen pustet han tett i nakken. Og norske sportsjournalister tonet ned håpet om en norsk verdensmester på hjemmebane, og pekte ut Salonen som den største forehåndsfavoritten.

I 1959 hadde NRK allerede hatt en rekke prøvesendinger med fjernsyn, og oppstarten av faste TV-sendinger var omtrent 1 1/2 år unna. Og NRK var på plass med direktesendte prøvesendinger fra hele mesterskapet, noe som ble viet stor plass i avisene, og som annonsørene brukte for det det var verdt.

Det ble et minnerikt verdensmesterskap, men egentlig ikke særlig stor suksess for nordmennene. Det var bare Knut Johannesen som hadde mulighet til å ta medalje av de norske, i alle fall sammenlagt, og det var jo det som telte mest i et VM. Han endte på den litt sure fjerdeplassen, og man skulle tro at journalistene ville kalle mesterskapet for mislykket, med tanke på at han jo bare to uker tidligere var nybakt Europamester.Kupper’n selv tok 4.plassen med et smil og viste glede over seieren til Järvinen, som den gentleman han var.

Finnene hadde tatt dobbelseier, og en russer hadde tross alt okkuperte tredjeplassen. Men avisene mente det hadde vært et sportslig vellykket mesterskap. Det var nok en annen mentalitet i mediene den gang. Her er overskriften i Aftenpostens morgenutgave mandag 16. februar.

«Et glimrende skøytemesterskap» ble det altså kalt. Publikum og skribenter hyllet seierherrene fra Finland, og tok det svært pent at Kupper’n ikke nådde helt opp denne gang. Og tross alt, han tok hjem gullet på 10 000 meteren, manndomsprøven. Det er ikke fritt for at man gjør seg visse refleksjoner til dagens sportsjournalistikk. En fjerdeplass til Marit Bjørgen i et Ski-VM på hjemmebane hadde neppe fått en overskrift som i det hele tatt ville ligne denne fra 1959.

Finnene hadde altså sitt store år i 59 ‘, og det ble noen magre år i de kommende verdensmesterskap for Norge. I 1960 var beste nordmann på 7. plass (Kuppern) og i 1961 begynte til og med positive norske journalister å murre når beste nordmann ikke ble bedre enn 11.mann (igjen Kuppern). Men Knut «Kuppern» Johannesen kom tilbake, tok sitt eget motto, to indre og vekk med’n, på alvorog ble verdensmester i 1964. Så la han opp, men innledet allikevel med sin seier en ny gullalder, der Per Ivar Moe og Fred Anton Maier tok over og ble de nye store stjernene.

Men tilbake i 1959 var det altså finnene som regjerte isen. Her følger en rekke utklipp fra Aftenposten etter mesterskapet.

(klikk på bildene for større versjoner)

Filmavisens repotasje fra VM på skøyter, Bislett Stadion 1959