På slutten av 60-tallet ble reklamen mer dristig i Norge. Man turte å vise mer naken hud, og referanser til kjønn og til og med sex ble mer vanlig. Og ofte fikk man merkelige kombinasjoner. Denne reklamen fra 1969 er et eksempel på slikt.

En strømpebukse fra Hudson, det skule vel være grei sak å selge. Jeg syntes jeg hører dem på reklamebyrået en vårdag i ´69:

Odd: «Vi har fått i oppdrag å lage reklame for den nye Hudson strømpebuksen. Jeg forslår at vi får inn en lys modell som har på seg et vakkert kort sommerskjørt, og stryker hånden over strømpebuksen, mens hun smiler mildt inn i kamera.
Reidar:«Litt kjedelig, vi må piffe dette opp. Strømpebukser, det er sex. Vi må ha nakne damer»
Odd: «De kan jo ikke være nakne. Vi skal jo selge et slags klesplagg!»
Reidar: «Men Odd da, jeg forstår du er ungkar. Strømpebukser er gjennomsiktige. De fremstår som nakne. Og det er salgstrikset. Så tynne at ingen ser at du ikke er naken.»
Odd: «De kan jo ikke være helt nakne, kun i ført gjennomsiktige strømpebukser. Det vil ikke magasinene og ukebladene ta inn. Det blir for drøyt»
Reidar: «Jeg har det. Vi putter på modellen en gjennomsiktige plastfrakk. Og så dekker vi til puppene med noen friske tegninger, litt symbolikk og slikt. Og så sørger vi for å retusjere forsiktig slik at kjønnet ikke er tydelig.»
Odd: «Du er jammen skarp, Reidar. Dette blir akkurat så frekt som det bør være. Gjennomsiktige plastfrakker, det er jo moderne også! Hvilken idé!»

Vel, kanskje det foregikk omtrent slik. Reklamen ble i alle fall en dame kun i ført gjennomsiktig regntøy og strømpebukser. I andre sammenhenger måtte man nok ha kjøpt ganske tvilsomme magasiner for å se lignende.  Ikke kom her å si at man ikke var dristige på 60-tallet, også i Norge.