Novelle (#004) – Bortenfor Honalee

Honahlee

Det har blitt litt mer orden på skrivingen de siste dagene. Denne er fersk fra trykken (bare en metafor i disse digitale tider), og er som de andre ett første utkast. Jeg har forsøkt å luke vekk skrivefeil og andre opplagtheter. Bær over med eventuelle irriterende feil.

Denne novellen handler om to ungdommer på terskelen til voksenlivet, en vårdag ute på Folahavna i Sandefjord i midten av 80-tallet.

Du kan lese den her:

fisk

BORTENFOR HONALEE

Selvfølgelig var det et triks, et enkelt synsbedrag. At jeg, mens det stod på, ikke en gang vurderte det som en mulighet, mens jeg samtidig tenkte ut de mest fantastiske teorier på hvordan det hele hang sammen, er i ettertid helt uforståelig. Der og da var det som om all logikk var kastet på sjøen, og magien, det overnaturlige hadde tatt fullstendig overhånd.

– Drager lever evig, mens gutter blir til menn. Puff, the magic dragon!

Frode synger ut mot fjorden med stor entusiasme.

– Hører du, Leif? Følger du med? Tror du fortsatt på drager?

Jeg snur meg mot den voldsomme lyden han lager, det føles som om jeg gjør alt i sakte film. Egentlig vil jeg helst sitte tett ved spilleren, høre på 10cc uten at noen forstyrrer meg. «I’m Mandy, Fly Me» skyller som bølger inn i øregangene. Jeg ser for meg hvordan lyden forsvinner inn i hodet, og blir til film der inne. Jeg har hørt denne låta minst hundre ganger, men det er som den versjonen jeg kjenner så godt har opphørt å eksistere. Den musikken jeg hører nå, er lyden av det som skjuler seg bak lydteppe. Jeg har oppdaget en hemmelig inngang til den egentlige låta.

– Leif, er du døv? Tror du fortsatt på drager, spurte jeg. Gjør du det?

Jeg trykker motvillig på pause, og i det jeg snur hodet sakte mot Frode som står ytterst på svaberget, er jeg ikke er helt i stand til å sikte inn blikket. Han står der i en uskarp silhuett. Ikke klarer jeg å forstå helt hva han snakker om heller. Hvorfor er det så viktig å snakke med meg akkurat nå? Jeg har lyst til å si at jeg er svært opptatt med å forske på en ny musikkforståelse, men plutselig blir han helt sylskarp. Synet av Frode som står og vipper mot den knallblå vannskorpa tar med ett all mitt fokus. Drager? Hvorfor snakker han om drager?

– Har du noen gang vært i Honalee, Leif?

Frode snur seg overaskende kjapt, ser rett på meg. Blikket hans låser mitt. Jeg ser bare øynene hans, enda han står minst fem meter unna. Honalee? Ordene blir til ekko. Honalee, Honanee, onanee, onani. Jeg spiller av ordet forlengs og baklengs, tenker et øyeblikk på at denne sommeren skal jeg slutte å onanere. Denne sommeren skal jeg gjøre det på ordentlig.

– Honalee er ikke et ekte land, selvfølgelig, bare en metafor for Honolulu, ikke sant. Det var dit de ekte hippiene dro. Det var der de røyka de feteste jointene. Fakta faen. «Puff, the magic dragon» var Jim Morrisons favorittsang,  det visste du ikke, hæ? En fordekt barnesang om røyking som alle streitinger tror er helt uskyldig. Morrison digga det. Faen, Leif, har du sovna eller?

Jeg klarer så vidt å riste på hodet. Gjør det fryktelig sakte. Vet ikke om Frode en gang forstår hva jeg driver med. Skammen over at jeg fortsatt ikke har gjort det har overtatt tankene. Frode har gjort det mange ganger. Har til og med hatt fast dame helt siden vinterferien, og har fortalt meg om de underligst stillinger man kan gjøre det i. En gang hadde de pult mens han satt på do. Hun hadde sneket seg inn på badet, dratt ned trusa og bare skrevet over ham og lirket seg på plass. Frode og dama hans har gjort det i alle tenkelige varianter. Det slår plutselig ned i meg at jeg også har gjort det på do, mange ganger. Men jeg har ikke akkurat hatt selskap. Egentlig like greit, når jeg tenker meg om. Det er noe veldig stusselig med å sitte på dosetet med lukkede øyne og prøve å mane frem bilder som gjør at jeg kan bli ferdig med de maniske øvelsene. Men på do kan man i alle fall låse døra, og jeg behøver ikke lete etter papir.

Hvorfor i helvete sitter jeg her og tenker på sånt akkurat nå? Jeg prøver å spole bakover, men jeg finner ikke noe logg. I det jeg intenst prøver å rekapitulere hvordan jeg har havnet i dette tankespinnet, blir alt på et blunk bare kaos, og jeg merker at panikken begynner å bre seg. Hva er det som skjer?

– Hva er det med deg? Er du dårlig?
Frode står med ett helt inntil meg. Puster varmt mot ansiktet mitt. Jeg står bøyd fremover, støtter meg mot fjellveggen. Det hjelper at han er her, at han står så nærme. Jeg føler meg litt tryggere, tankene faller litt på plass, og panikken er på retur.
– Mista bare balansen, sier jeg slapt. Stemmen min bærer ikke. – Mista bare balansen, gjentar jeg.
– Ja, jeg hørte det. Er du på nedtur?
– Nei, ikke i det hele tatt, svarer jeg overaskende fort. Vil ikke at Frode skal tro jeg ikke tåler det. – Jeg bare mista balansen, det var alt.
– Så, tror du fortsatt på drager?

Nå husker jeg det, jeg hadde funnet nøkkelen til den virkelige musikken. Jeg snur meg og vil tilbake til kassettspilleren. Frode røsker tak i skuldra mi. Det føles som om jeg skal til å falle, men han holder et godt tak i armen min, holder meg fast. Jeg ser på ham, og vet jeg må svare.
– Drager? Nei, selvfølgelig ikke. Jeg er vel ikke ti år heller!
Stemmen min runger underlig høyt og slår tilbake mot meg. Det er som hele fjellet blir fylt av ordene.
– Det er ikke godt å vite med deg, flirer Frode, og slipper armen min. – Du vet, gutter blir jo til menn, det er bare noen som bruker lengre tid enn andre.
Igjen ser jeg for meg Frode og dama inne på dassen. Jeg vil ikke dit igjen. Jeg går bort til spilleren., trykker opp pauseknappen, og igjen er jeg der, midt i musikken. Jeg legger ikke merke til Frode som kommer inn fra siden, drar til seg kasettspilleren og trykker på stoppknappen.
– Jævla drittmusikk.
Frode vipper ut kassetten og ser mistenksomt på den.
– 10cc! Hvorfor hører du på så mye møkk?
– 10cc er ikke møkk. Det er et av 70-åras beste band.
– Hæ? Har du røyka heller?
Frode bøyer seg fremover og ler ukontrollert av sin egen vittighet.
– Det er ikke bare jeg som sier det. Finn Bjelke skrev det i det nye nummeret av BEAT. Les sjæl om du ikke tror meg.
Frode setter seg opp og ser oppgitt på meg.
– Finn Bjelke? Hvem faen er Finn Bjelke? 10cc er noe skvip, Leif.
Jeg forsøker å dra til meg spilleren, men Frode rykker til og forsvinner raskt ned mot vannet. Leter rundt i lomma, drar opp en kassett, setter den i spilleren mens han tar kassetten min og kaster den i en lang bue mot meg. Igjen blir alt sakte film. Jeg har stålfokus på kassetten som flyr høyt der oppe på himmelen. Rekker sikkert ut hånda og lukker fingrene rundt båndet. Jeg burde bli fly forbannet på Frode, men klarer bare å tenke på hvor god jeg er på å fange ting.

– Dette er musikk, Leif. Morrison og Doors. Lytt og lær. Frode ser intenst på meg. – Morrison er Jesus, ikke kødd en gang. Han var den nye Messias, Leif. Det er derfor han måtte dø.
Jeg orker ikke mer av Frodes ustanselige vås, og bestemmer meg for ikke å høre etter, men Frode skrur opp volumet, det lyder et voldsomt tordenskrall og jeg kan høre regnet piske mot bakken, enda det er skyfri himmel. Et jazza keyboard bryter gjennom uværet og jeg blir igjen dratt inn mot musikken. Jeg vil være så nære som mulig. Går ned mot Frode og setter meg nært opp til spilleren mens jeg vipper skoene mot vannskorpa. Det har ikke noe å si hvem som spiller lenger, så lenge det kommer musikk ut av høyttalerne.

Vi blir sittende helt stille å lytte. Har hørt den hos Frode mange ganger før, men ikke slik som nå. Frode holder endelig kjeft, og jeg har glemt alt om kassettkasting og skamfulle gjerninger på do. Hele svaberget, fjellet, ja hele fjorden blir fylt av stemmen til Morrison og keyboardet til Manzarek. Det er som hele naturen beveger seg helt i takt med trommingen til Densmore. Alt åpner seg opp, jeg puster musikken, forsvinner inn i noe som er mye større enn meg selv. Så stopper alt opp, like plutselig som det begynte. Frode sitter med spilleren i fanget mens alle batteriene forsvinner ut i vannskorpa,

– Faen!!! Jævla bedritne lokk.

Frode prøver ikke en gang redde det siste batteriet som fortsatt ikke har forsvunnet ned i dypet. Han sparker til det så det smeller i vannflata og spruter opp etter bena mine. Jeg skvetter til av det kalde vannet som treffer meg på leggen. Frode holder fast i håndtaket på spilleren og begynner å svinge frem og tilbake. Han har vel ikke tenkt å kaste den også i vannet? Jeg reiser meg med stor kraft og kaster meg mot Frode, som mister balansen og faller i sjøen. Han forsvinner overraskende fort under vannflata, og så blir alt helt stille. Først klarer jeg ikke å tenke en fullstendig tanke. Alt har skjedd så utrolig fort. Jeg kjenner fortsatt sitringen som sitter i brystet etter musikken vi hørte på. Så går det opp for meg. Frode har forsvunnet i havet. Hvor lenge har det gått siden han forsvant under. Jeg har ingen følelse av tid. Jeg har kanskje stått stivt her i mange minutter. Det er ikke en krusning der han forsvant. Noen har skrudd av all lyd. Ikke et vindkast, ikke et måkeskrik. Helt fullkomment stille.

Så kommer panikken. Jeg virrer rundt, roper, brøler, hopper, sklir på det våte svaberget. Et kort øyeblikk er jeg helt vektløs, før jeg treffer noe hardt og kjenner det iskalde vannet som omgir meg fullstendig. Det rare er at angsten er borte. Jeg er igjen vektløs og har ikke en klar tanke i hodet. Alle tanker flyter rundt uten mål. Jeg trenger ingen mening. Vet ikke hvor lenge det varer, men så begynner kroppen å gi signaler. Hendene veiver rundt, bena sparker fra, plutselig er behovet for luft prekært. Alt blir igjen klart, jeg har en enste tanke. Jeg må opp til overflaten for luft.

Så husker jeg ikke mer. Jeg vet bare at jeg kommer til meg selv i det jeg spyr. Hodet vrir seg automatisk til siden og ut av munnen fosser det mengder med vann. Et nytt trykk fra brystet, en ny runde med vann. Det spruter ut over svaberget. Jeg ligger med føttene nede i vannskorpa. Til slutt etter enda en runde med gulping prøver jeg å reise meg. Først nå merker jeg hvor kaldt det er. Jeg er helt gjennomfrossen og hele kroppen rister. Jeg ser utover mot fjorden, og i det jeg kommer på det med Frode, så hører jeg en stemme som roper. Jeg snur meg mot lyden, og ser Frodes silhuett mot den skarpe vårsola. Han står på vannflata, tar et forsiktig skritt, løfter det ene beinet. Så roper han igjen. Nei, han roper ikke, han synger. Han snur seg mot meg, vinker, gynger med overkroppen og synger.

– Riders on the storm. Into this house we’re born, into this world we’re thrown.

Frode står der, kanskje ti meter ut i fjorden, står og balanserer på selve vannflata med et ben hevet. Frode kan gå på vannet, han er blitt Jesus, tenker jeg. Han har druknet og gjenoppstått. Jeg vil rope ut til ham at han må løpe inn til land, at det kanskje ikke varer så lenge. Men stemmen virker ikke. Det eneste som kommer er en ny runde med vann som jeg gulper opp i strie strømmer. Så blir alt svart igjen.

Mamma står bøyd over meg, stryker meg på pannen, ser på meg med et bekymret blikk. Jeg prøver å reise meg opp, ser meg rundt, orker ikke tenke ut noen logisk forklaring på hvordan jeg har havnet her på rommet mitt. Detter ned mot puta igjen. Så husker jeg det.
– Frode, roper jeg høyt.
Mamma skvetter til. Legger en finger mot leppene mine. Bøyer seg ned mot meg.
– Frode har blitt hentet av faren sin. Han skulle hilse deg å si at han var glad for at det gikk bra med deg.
– Gikk bra med meg? Er Frode hjemme?
– Ja, hadde det ikke vært for ham så vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Du hadde nok ikke ligget her, gutten min. Hva tenkte du på? Frode sier du hoppet i vannet for å redde kassettspilleren. Hva i all verden tenkte du på, Leif?
– Så Frode er ikke død?
– Død? Nei, det var nesten du som holdt på å bli borte for oss. Leif. Frode fikk dratt deg opp på land. Og det var han som kom seg til folk og fikk ringt til meg. Husker du ingenting?

Jeg orker ikke å svare. Lukker øynene. Joda, jeg husker. Jeg husker Frode som gikk på vannet langt ute på fjorden, mens han sang. Han var Jesus der ute, og Jesus redder jo sjeler. Kanskje jeg er blitt kristen, tenker jeg i det jeg sklir inn i en urolig drøm om drager.

2 kommentarer om “Novelle (#004) – Bortenfor Honalee

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s