Einar Rose – En Pokkers til Kar

Einar Rose 2

Jeg husker bestefar lo så han gråt. Har aldri sett det før eller siden, men da, når «Prammen og Madammen» ble vist på NRK en gang på midten av 70-tallet, da gråt min bestefar. Og det gjorde inntrykk. Jeg forstod der og da at jeg sannsynligvis hadde bevitnet noe av det morsomste man kunne se. Og slik var altså mitt første møte med Rose. Jeg kan ha vært 8, muligens 9 år. Og strengt tatt var det Juster jeg husker best. Og det var jo han vi lo av. Men Einar Rose måtte være der for at det skulle bli så gøy. Det gamle trikset. Telegrafstolpen og Tilhengeren, Helan og Halvan, og altså Juster og Rose. En høy tynn en og en liten tykk en.

Einar Rose sol ute

EINAR ROSE – Serru Serru

EINAR ROSE – Orker ikke det

Men etterhvert som jeg vokste til så jeg mer til Juster og glemte Rose. Helt til jeg en dag hørte «Serru Serru» på radioen. En alldelses fabelaktig låt, anarkistisk i stilen, rølpete fremført, med et tema som passet som hånd i handske for meg som bodde på hybel, var midt i tyveårene og trodde Jokke var den som best formidlet drikkelåter. Jeg fikk min platedealer til å spa frem to skiver med Einar Rose. de eneste som var gitt ut etter steinkakenes tid. «Landskampen» og «Sol Ute, Sol Inne». Platedealeren så på meg med rart blikk når jeg nesten skjelvende fikk platene i min favn. Penger vekslet eiere, og så var det rett opp på min mørke hybel for å sette meg bedre inn i denne smågale sangerens repertoar. Og dæven steike, den mannen skuffet ikke. Det var perler hele veien. «Svigermor og Evensen», «Karl Johan og Jeg», «Orker Ikke det» og flere til. Og selv om det var et par døve øyeblikk, som «Bestefarvalsen», så var det nesten bare praktlåter. Til og med den gamle svisken «En Liten Gyllen Ring» klarte han å få scwhing på.

Einar Rose Landskampen

EINAR ROSE – Camping

Fra den dagen ble Rose spilt på alle vorspiel, signaturlåta ble «Serru Serru»,og selv om vennekretsen først rynket på nesa, varte det ikke lenge før alle sang med. Jeg har i mange år prøvd å spa opp noen gamle TV-klipp som jeg vet eksisterer i NRK sine arkiver, men det kostet for mye flesk å få dem ut, og på You Tube var det ikke så mye mer enn «Prammen og Madammen» å finne. Så da jeg her forleden oppdaget at NRK hadde lagt ut en hel time med Einar Rose i et jubileumsprogram fra 1968 – hans 70-års feiring, ble jeg som en liten gutt med den største godteposen igjen.

Einar Rose 7

EINAR ROSE – Svigermor og Evensen og Kjerringa og jeg

Jeg skal selvfølgelig komme tilbake til Einar Roses fantastiske karriere, liv og leven. Det både skylder jeg Hr. Rose, og ikke minst fortjener han. Denne fullstendig hemningsløse lille tykke mannen har levert noen av de beste drikke viser som finnes. Og han har gjort så masse mer. Derfor skal det som sagt postes mer om Rose senere, selvfølgelig skal det det. Men nå, her er «Serru Serru». Den er en pokker til sang fra en pokkers til kar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s