Direkte Lykke – Hipt, kult, ironisk om du vil

Den siste helgen i august 1996 skjedde det en liten revolusjon i statskanalen NRK- De utvidet med en kanal, og NRK to så dagens lys. De første to-tre årene var formålet til NRK to å være et alternativ til den litt tyngre NRK 1. En ungdommelig, litt sprekere versjon av NRK slik vi kjente det gjennom de siste ti-årene. Og det startet da også opp ganske løssluppent og alternativt. U-redaksjonen, som jo var rimelig profilert i NRK allerede, spesielt gjennom suksessen Lillelørdag, fikk mer sendetid og mindre restriksjoner. Og allerede fra starten var Direkte Lykke programmet som skulle fronte NRK to sin ungdommelige og liberale stil. Direkte Lykke har aldri fått den kultstatusen som Lillelørdag har hatt, og det er på tide at serien blir hentet opp i lyset igjen, som den lille glemte perlen av et TV-program det var.

Anne-Kat. Hærland fikk sin debut på skjermen i Direkte Lykke, et program hun ledet sammen med Jørund Kopren (kun 1996) og Wiggo Norsted. Jørund og Wiggo er det vel få som nå husker, men Anne-Kat. gikk videre til serier som Bombay Suprise og ikke minst som fast i panelet i Nytt på Nytt. Men i 1996 var hun kun 24 år, et helt ukjent navn for de aller fleste, og tok fort de fleste TV-tittere med storm ved å spille på sitt blonde utseende. Hun rendyrket stilen som en selvopptatt og ignorant programleder, og var en av de store eksponentene på det som ble kalt den nye norske humoren på 90-tallet, den som var nesten konstant ironisk, og tok svært lite alvorlig.

Direkte Lykke ble ofte sammenlignet med Lillelørdag, og ikke helt uten grunn, men var på mange måter mer rendyrket i stilen. Programmet ble sendt hver mandag gjennom hele høsten 1996 og frem til sommeren 1997, i alt 33 sendinger, og vokste sakte men sikkert i popularitet. Nå var det jo slik at det var fortsatt mange som ikke fikk inn NRK to, så potensielle seere var ikke veldig høyt i starten. Men de fikk medieomtale, og ble etterhvert et program folk snakket om. I programmet hadde Anne Kat. Hærland og Jørund Kopren selve programleder-ansvaret, og dette var en direktesending der folk kunne ringe, faxe og sende e-poster inn til programmet mens det gikk. Wiggo Nordsted, som var 15 år eldre, tok rollen som en slags gjenlevende hippie. At han hadde ansvaret for alt det nye hypermoderne som E-poster, chat og Faxmaskiner, gjorde hans hippiestil bare enda mer tydelig. Programmet var for øvrig blant de aller første som tok i bruk nettet, og ble også referert til som et interaktivt program.

Som husorkester hadde de fått med seg Kåre & The Cavemen som den gangen, i likhet med programlederne, var et ubeskrevet blad i Norge. Bandet fikk profilert seg gjennom hele høsten og fikk sitt store gjennombrudd, mye takket være Direkte Lykke. Det var også to faste gjester, Erlend Sandem og Tonny Kluften, også kalt sofasynserne, som alltid satt i en stor grønn sofa, og ble konfrontert med Anne-Kats ganske pågående stil. Erlend var nerden som alltid var politisk korrekt, mens Tonny var heavy-fyren, som egentlig var bare veldig koselig, men aldri fikk fullført en setning før Anne Kat. brøt av. Spesielt Erlend ble en kultfigur i Direkte Lykke, mens Tonny gikk videre til programmet Jazz og Heavy, året etter sammen med Geir Kolden, og ble også en stor kultfigur mot slutten av 90-tallet.

Programmet åpnet alltid med en introduksjon av programlederne, gjort av Jimmy Henriksen, Egil Birkelands alter ego fra radioprogrammet Irma 1000. Og denne figuren ble senere svært godt kjent som Jarle i Bård og Haralds Åpen Post et par år senere. Ellers bestod programmet stort sett alltid av noen intervjuer, ofte med kulturfolk, mer eller mindre seriøse i formen, en del sketsjer, sofasynserne, kontakten med seerne gjennom e-post og fax, og det hele ble sydd sammen med musikken til Kåre & The Cavemen.

Alle vet jo hva Anne-Kat. Hærland gjorde i etterkant av Direkte Lykke. Men hva skjedde med de andre? Jørund Kopren forsvant fra skjermen etter første sesongen, og han er for tiden daglig leder i TV Vest i Stavanger, så han jobber tydeligvis med media fortsatt. Wiggo Norsted var med i begge sesongene av Direkte Lykke, og driver nå et produksjonsselskap i Gjøvik. Akkurat hva som produseres vites ikke. Erlend Sandem jobber som dramatiker og har skrevet en rekke produksjoner for blant annet Riksteateret og Det Norske Teatret. Er blant annet kjent for skuespillet Zivil. Tonny Kluften ble som nevnt programleder for Jazz og Heavy, også det på NRK to, og driver nå blant annet Tonny.no, som virker å være en slags teknologiblogg. Han har også spilt bass i en rekke musikkprosjekter, blant annet No Spaghetti Edition og Tony Oxley Project. Når det gjelder Kåre & The Cavemen ga de ut den legendariske debutskiva Jet Age i 1997 (i etterkant av Direkte Lykkke), som solgte veldig bra. De byttet etter hvert navnet til Euroboys og skiftet stil fra surfinspirert instrumentalmusikk til mer 70-talls amerikansk soft-rock. Gitarist Knut Schreiner har også i en årrekke spilt i Turboneger.

Det var også noen faste serier med i Direkte Lykke. Den første «Nudelmannens Forunderlige Reise», handlet om Hang Hai som reiser rundt i Norge for å selge Yum Yum Cup Noodles. Animasjonsserien Robin ble også vist i Direkte Lykke. Det var en svensk serie på tre-fire minutters episoder om en fyr som het, akkurat, Robin, og hans venner. En liten kuriositet her er at skaperen av Robin, Magnus Carlsson, året etter ble kontaktet av den britiske bandet Radiohead som ville ha ham til å lage en musikkvideo til «Paranoid Android», en låt fra OK Computer-albumet. Og Robin ble brukt som hovedfigur i musikkvideoen etter Thom Yorkes ønske. Andre serier var Hjerterom der Aksel Hennie gjorde en av sine første roller som skuespiller og den svenske serien Snutarna.

Direkte Lykke hadde sin siste sending i mai 1997, og har aldri blitt sendt i reprise. Men nå er hele sesong 1 fra 1996 blitt gjort tilgjengelig i NRKs TV-arkiv, som du finner her.

Anne-Kat. i den grønne sofaen med Sofasynserne