Når jeg var 13 år (i 1978) drømte jeg om å dekorere hele soverommet mitt med store fargerike plakater av tøffe rockestjerner, lettkledde damer og fete motorsykkler. Jeg husker jeg bestilte en katalog med minst 100 forskjellige posters. Jeg satt i timesvis og skrev ned bestillingsnummer og krysset av i vilden sky. Men jeg sendte aldri inn. Det var ikke særlig stemning for at jeg skulle tapetsere veggene mine med lettkledde damer og tøffe stjerner. Dessuten kostet det minst 6-7 kroner pr. plakat, og det var før porto. Søppel, sa min far. Din lillebror blir bare redd, sa min mor.

I går kom jeg over en slik annonse for posters i ukebladet Aktuell. Denne annonsen er strengt tatt fra 1972, men lignet da mistenkelig på de bildene jeg hadde i katalogen min. Men Black Sabbath og Jim Morrison var byttet ut med Abba, Kiss, John Travolta og Smokie i 1978. Sånn sett var nok de som var noen år eldre enn meg heldigere stilt. Er forøvrig svært fascinert av at man kunne kjøpe en plakat med et motiv av ett fiskenett. Og det var da svært til mye romantikk det var! Men så lenge de var lettkledde, var det egentlig innafor, sånn jeg husker det.

Jeg fikk tilslutt bestilt noen plakater, når jeg ble 16 og hadde sommerjobb og egne opptjente penger. Da var det blitt populært med plakater som kjentes ut som plysj og var selvlysende. Men det er en helt annen historie.