I 1974 tok fotograf Terry O’Neil en rekke portrett av David Bowie, som fanget noe av magien Bowie  har som artist. Dette bilde hvor han sitter rimelig henslengt på en stol, mens en stor hund bykser mot kamera, og nærmest truer med å komme gjennom linsen, fanger noe av Bowies magi. Han lar seg ikke lett affektere eller vippe av pinnen, selv når villdyret våkner. Man kan egentlig tolke dette fotografiet i mange retninger, men at det er et enestående øyeblikk, det hersker det liten tvil om. Og så de støvlettene, da!