Jeg er jo ikke spesielt berømt for min store lidenskap for naturen. Jeg er vel strengt tatt ikke berømt i det hele tatt. Men de som kjenner meg vet at jeg er mer glad i naturen enn man kanskje skulle tro. Det er bare det at jeg stort sett foretrekker at naturen kommer dit jeg er.

Og slik har det vært denne helgen. Jeg har en rolig feriehelg i min egen hage, og her er det mer natur enn jeg ante. Jeg ble etterhvert svært fascinert over arbeidsinnsatsen til de mange humlene som jobbet seg gjennom kløverengen som min kone påstår burde klippes snart. Jeg er i alle fall sikker på en ting. Det er flaks jeg ikke har klippet plenen, for da hadde jeg tatt bort en rekke jobber. Og dæven dundre som de humlene jobber. hele tiden, mens jeg ligger på solsenga og leser bok, de jobber. jeg hører på radio, de jobber. Jeg går inn å spiser lunsj, de jobber. Til slutt involverte jeg meg såpass at jeg tok noen bilder av disse vakre skapningene. Så her, uten mer fjas, er bilder fra stedet der humla suser.

Klikk på bildene for sånne store fine versjoner